Bedre sent en aldri. Fullfører Rocklandsbloggingen hjemmefra due to popular demand.
Siste del av turen var meget bra. Dog frafall på norskefronten kom Lasse og Alv fra Stavanger som supplement og ble med oss siste uka. Kjekt det. Kanskje aller best var det faktum at både meg og Olaug gikk hovedprosjektene våre i løpet av de siste tre klatredagene! For hennes del, "Manuerheimer Roof" 6c og "Girl on my mind" 6b+. Jeg fikk endelig banket inn "White Mazda Clan" og "No late tenders". Begge 7c+. No late var opprydding fra i gjor, da jeg falt av på toppjuggen. I år var det litt uønsket action også... Dag 3 pumpet jeg ut på toppen (kanskje 5c), og dag 4 trodde jeg bulderet var bankers, men i uttoppingsprosessen sklei en fot uanmeldt av og plutselig stod jeg på bakken. Sint. Gikk det i forsøket etterpå etter å ha jobbet mot frustrasjon og sinne.
Fire uker med fantastisk klatring og fantastiske folk. Ingenting annet å si om det egentlig!
Et bilde sier mer en tusen ord sies det. Film sier litt det også...
Persesjampis. Olaug hadde gått Manuerheim roof, og Trine gikk Orange Heart og Roadside slab
Dårlig bilde dessverre, men dette må være noen av de verste fingrene jeg har sett. Huden hadde gått i oppløsning
Alpha farms beauty salon (Olaug) viser stolt frem ungpikene sine. Ble en slags tradisjon å flette håret under frokost.
No comments:
Post a Comment